Den norske vinterturismens opprinnelse… Ja – intet mindre enn det er Fefor- etablert 1891- en del av! Byborgere hadde riktignok i mange år tidligere reist til fjells vinterstid for å gå på ski, men da innlosjerte de seg gjerne på setrene rundt omkring. Da Fefor fyrte opp i sine peiser og jernovner, var stedet i stolt selskap blant de første som tilbød hotellopphold i skiferien. Skiturismen inntok Fronsfjellet!
Fefor var tidlig ute også med andre tilbud, og allerede fra 1934 kunne hotellets gjester svømme i oppvarmet basseng. I 1952 fikk hotellet i tillegg sin første skiheis – dette var noe helt nytt den gangen! Det er flere spennende særpreg ved Fefors historie. - Vi kan nevne at hotellet i mange år var en velkjent arena for norsk curlingsport, - og at det i 1936 ble åpnet flyrute fra Oslo til Feforvannet.
”Fint- folk” til Fronsfjellet
Den norske kongefamilien med kong Haakon i spissen, Fridtjof Nansen og Robert Falcon Scott er bare noen av de prominente gjestene som har satt sitt preg på Fefors historie. Konger og dronninger, statsministrer og andre regjeringsmedlemmer, høytstående personer fra inn- og utland har i likhet med så mange andre funnet rekreasjon, hvile og inspirasjon på Fefor Høifjellshotell.
En lang historie:
Fefors historie kan grovt deles inn i tre epoker: Starten, Walter- epoken og Nåtiden Starten … Det første bygget ble tegnet av arkitekt Ole Andreas Sverre, og oppført på Fefor i 1891. Sverre er for øvrig også arkitekten bak Holmenkollen Hotell. Byggherrene på Fefor var en gruppe bønder, som inntil da hadde tilbudt de ferierende losji på sine egne setrer i Fronsfjellet. I spissen for disse stod Kristian Bø og Paul E. Hvattum. De samme karene var i tillegg initiativtakere til opprettelsen av Fronsbygdenes Turistforening i 1890. Driften på Fefor ble etablert under navnet Fefor Høifjellssanatorium. I 1898 ble stedet solgt til den svenskfødte legen Ivar Christian Bang, og det ble videre drevet som et samarbeid mellom ham og lokale forretningsmenn. Bangs svigerfar, kjøpmann Magnus i Christiania hjalp til med finansene.
Folk dro gjerne til fjells for å pleie helsen, men man var nok redd for at stedet skulle få ”sykdomsstempel”. Dette kan leses av en setning som går igjen i reklamen: ”Tuberkuløse mottages ikke”.På denne tiden kostet enkeltrom fra kr.1,00 og videre: ”Værelse med 2 senge fra kr. 1,50 til 6,00. Kost kr 4,50 pr. dag i vintersaisonen og kr. 4,00 pr. dag i sommersaisonen. For tjenere moderation”. Slik er ordlyden i brosjyrer fra den gangen.
I 1919 hadde Fefor 79 rom med 120 senger. Gjesterommene lå i småhus, alle med egne navn som ”Jotunheimen”, ”Arken”, ”Norge”, ”Peisestuen”og ”Ønskekvisten”. Langs vegen lå ”Societetsbygningen”, ”Nordstuen”, ”Midtstuen”, ”Sørstuen”, ”Nystuen”og ”Kikut”.
Når man ankommer dagens Fefor Høifjellshotell er for øvrig Societetsbygningen det første man stifter bekjentskap med.
Den nye norske kongefamilien
fant raskt vegen til Fefor, og tilbrakte flere vinterferier på hotellet. Den dansk/ britisk/ norske kongefamilien ville og skulle bli norske - da hørte skigåing med. Med kyndig veiledning av sin skitrener Karl Roll, kunne den unge kronprins Olav utvikle sine skiferdigheter nettopp på Fefor. Fridtjof Nansen var gjerne gjest i det kongelige følget. Kronprinsen, senere kong Olav, glemte ikke disse barndomsoppholdene, og i de senere år la han flere ganger turen om Fefor på veg til Prinsehytta i Sikkilsdalen.
Robert Falcon Scott
Etter anbefaling fra Fridtjof Nansen, falt valget på Fefor da den britiske polarforskeren skulle prøvekjøre sine motorsleder. Den første store testen var om disse sledene ville greie kneikene fra Vinstra og opp til hotellet. Det kunne fastslås at ikke bare greide motorsledene bakkene, men de trakk i tillegg et halvt hundre bygdefolk etter seg. Fru Kathleen jublet, men kaptein Scott selv tok det noe mer flegmatisk: ”For tre tusen pund bør man jo kunne vente at det lages noe brukbart” uttalte han. Scotts norske hjelpemann Tryggve Gran var med på første del av ekspedisjonen til Sydpolen, og i sine nedtegninger siterer han Scott mens de kjempet seg fram i isødet: ”Jeg lengter tilbake til vidunderlige Fefor - av alle steder jeg har besøkt er Fefor det beste”.
Dronning Wilhelmina av Nederland
har i sin selvbiografiske bok ”Ensom, men ikke alene” blant annet skildret sine opphold på Fefor. I årene fra 1921 til 1955 var dronningen i Norge 12 ganger. Hun fikk et spesielt forhold til den norske naturen, og selv om hun hadde reist i mange land var det her hun kjente seg nærmest skaperverket.
I forbindelse med et av hennes besøk på Fefor, er det en bestemt bedrift som av bygdefolket ble omtalt i årtier etterpå; For at hun skulle få sett jettegrytene, bar Borgfinn Wadahl dronningen over Solbråfossen! På samme måte som for den norske kongefamilien, var det Nystuen som ble særskilt innredet for å huse dronning Wilhelmina og hennes hoff.
Walter – epoken på Fefor …
I 1919 kjøpte John Walter og kona Caroline hotellet.
I 1923 overtok sønnen John jr., og i 1927 solgte så han Fefor til broren Christian Fredrik, som senere giftet seg med Ingrid Søberg. Med dette paret startet det som nærmest må betegnes som et eget kapittel i norsk hotell- historie.
Bilder av Walters – eller fartsfylte bilder fra den gang ”Disse gale bergenserne på Fefor”, sa bygdefolket i Fron . Og med disse bergenserne kom friske stormkast til hotellbransjen i Gudbrandsdalen. Chr. Fredrik Walter var godt forberedt - gjennom oppveksten med foreldrene som drev Stalheim Turisthotell, gjennom egen hotellfagutdannelse, og gjennom direktørstillinger ved Fleischers Turisthotell på Voss og Victoria Hotell på Lillehammer. Nå tok han fatt på arbeidet i sitt eget hotell med pågangsmot, entusiasme og fantasi. Han og fru Ingrid skapte Norges ledende høyfjellshotell.
Flere bilder av walters
30- tallet var en eneste lang bygge- periode for Walters. Som eksempel kan vi nevne at det ikke eksisterte vannklosetter ved hotellet da de kjøpte Fefor. Vi kan også nevne at adkomsten, veien opp de bratte bakkene fra Vinstra, var i mildest talt dårlig stand. Omfattende arbeider var nødvendig – og Walters gjennomførte disse steg for steg. Blant annet ble alle de mindre husene rundt tunet flyttet, og de ble ved hjelp av overbygde ganger knyttet sammen med Societetsbygningen. Hotellet fikk sentralvarme, varmt og kaldt vann på alle rom, samt bad og toaletter innendørs. Driften og hotellet var i kontinuerlig vekst.
Bilder av ”hva som helst” fra den gang
Rutefly til Fefor
I 1936 ble det for første gang gjort forsøk på ruteflyvninger til den norske fjellheimen. Ruten var : Bogstadvannet – Fefor – Gjende. Wiggo Widerøe var mannen bak denne ideen, og tanken var å bringe danske vinterturister til Norge. Etter Widerøes plan kunne nå danskene gå til sengs på nattoget fra København, våkne i Oslo neste morgen, og få timer senere være langt inne i fjellheimen ved Fefor. Men ideen innlemmet nordmenn også. - Når kontortiden var slutt i Oslo lørdag ettermiddag, kunne man sette seg i et hurtiggående rutefly og fraktes ut i det flotteste skiterreng. Maskinene som ble brukt var av typen med 6 passasjer- plasser, og det ble fløyet vel 500 gjester til den norske fjellheimen på denne ruten. Ellers hadde Widerøe i mange år påskebase på Feforvannet, og utførte både ambulanseoppdrag og taxiflyvning. Bildet av Widerøes fly på Feforvatnet
Chr. Fredrik Walter skaffet etter hvert også sitt eget fly. Han hadde selv flysertifikat, og på Feforvannet hadde han landingsplass både sommer og vinter. Flyet ble brukt til å frakte gjester innover fjellet, men ikke minst gjorde også Walter ambulanseoppdrag.
Krigen – tyske soldater og norsk motstand
Okkupasjonsårene ble spesielle på Fefor, da Wehrmacht rekvirerte hotellet. Tyske offiserer og soldater ferierte på Erholungsheim Fefor – men i privatboligen satt Christian Walter og lyttet på London ved hjelp av et radioapparat kamuflert under utslagsvasken. Midt i Wehrmachtmiljøet klarte han å bygge opp et milorg- lag bestående av unge ansatte ved hotellet. Det er kjent at Walter og Fefor- karene blant annet hentet våpenslipp fra England. Bildet av de tyske offiserene
Danskene kommer
Etter krigen nådde Fefor nye høyder som turiststed. Sydenreisene var ennå ikke utbredt - danskene hadde fått øynene opp for Norge og skisport, og de strømmet til i store mengder. Walter var i stor grad skaperen av dansketrafikken til Norge både før og etter krigen. Fefor plasserte seg blant de aller fremste norske høyfjellshotellene.
Utviklingsaktiviteten fortsatte – nybygg ble oppført, og eldre avdelinger ble kontinuerlig oppusset. Tilbudet ble utvidet med tennis-, skøyte-, og curlingbaner. Det første skitrekket var som tidligere nevnt, anlagt allerede på 30- tallet.
Christian Fredrik Walter blir av mange sett på som en kjempe i norsk reiseliv, og han ble da også hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull for sin enestående innsats. I 1979 avsluttet han og familien arbeidet sitt på Fefor – en epoke i norsk hotellnæring var slutt. Walters på balkongen
På Fefor startet en ny epoke …
Familiebildet av oss
I 1982 ble hotellet overtatt av Horten Hus- grunderen Gunnar Horten og hans familie.
Bildet av Nina og Ragnar om vi kan finne
Fefor fikk samtidig et nytt sterkt vertskap i Nina og Ragnar Jacobsen, som leide hotellet av Horten- familien i nærmere 20 år.
Med dette nye mannskapet startet en ny sterk satsning på europeisk vinterturisme - og en ny intens byggeperiode. Gunnar Horten var selv med på alt av byggearbeid - fra ideene ble skissert - til ferdigstillelse.
Bildet av bestefar i døråpningen
Man bygget festsal, svømmebasseng, squash- hall, møterom og konferansesal. Det ble også gjort større utbygginger av alpinanlegget. I tillegg ble det oppført 20 utleiehytter i området rundt hotellet. Fefor var klart for møtet med den nye tid, og den nye tid var klar for Fefor. To blomstrende tiår fulgte! I 2001, etter å ha drevet hotellet oppover og framover i nærmere tjue år, valgte Jacobsens å pensjonere seg fra hotelldriften. Det nye årtusenet brakte endringer i hotellverdenen, noe som bød på utfordringer av ymse salg. Her fulgte en tiårs periode hvor man forsøkte seg litt fram med hensyn til hvordan driften skulle organiseres og ledes.
Vedlikeholdsarbeidet fortsetter…
I likhet med tidligere tiders eiere, har også Horten- familien hele tiden vært opptatt av å holde denne høyfjellsperlen i hevd, og i 2004 startet igjen en ny runde med oppgradering av hotellet.
Bilder av resepsjonen kanskje….? Og kanskje spisesalen…?
Svundne tiders elegante og samtidig usnobbete atmosfære blir hentet frem og tatt vare på. I denne omgangen var det stuer og salonger som fikk en ansiktsløftning – og også den yngste av gjesteromsfløyene ble oppgradert.
Andre og tredje generasjon Horten
Meg I 2011 overdrar Gunnar Horten hovedparten av sitt eierskap i Fefor til sin datter Anne Grethe, som så velger å selv innta rollen som direktør ved hotellet. Enda en ny periode med renovering iverksettes, og i denne prosessen blir også tredje generasjon Horten aktivt involvert.
Gina eller meg og Gina…
Anne Grethes eldste datter Gina Horten Bakken, blir tildelt en stor rolle blant annet i arbeidet med å restaurere Fefors mange historiske gjesterom. I tillegg får Gina den sentrale rollen i det å skape en markedsprofil som tilsvarer opplevelsen av Fefor Høifjellshotell slik det framstår i det nye årtusenet. Nå legges det i større grad enn noensinne, vekt på å preservere og presentere Fefor med den unike identiteten hotellet har, og som den norske kulturarven stedet representerer: Det Gode Gamle Høifjellshotellet!.
Kanskje en av plakatene til Gina…?
Kraftstedet Fefor
Dragene….? Gudbrandsdalen og dens innbyggere har vist sin kraft, utholdenhet og kapasitet i mange historiske og nåtidige hendelser av forskjelligste karakter……. Skottetoget…? Motstandskraft under krig og okkupasjon både i det 20de århundre og i tidligere tider – tapperhet og overlevelsesvilje i møte med voldsomme naturkrefter – og også som glitrende arrangør for store internasjonale sportsbegivenheter, hvor Gudbrandsdølene heller ikke har stått tilbake for å ta for seg av medaljehøsten! OL- ringer Vi kunne navngi mange kjente sønner og døtre av Gudbrandsdalen - og vi kunne nevne mange mindre kjente, men ikke mindre betydningsfulle hverdagshelter. Og hvem vet – kanskje kan vi - om ikke annet, som en fascinerende tanke, regne oss som nedstammende fra Gudbrandsdalens eponym – den sagnomsuste vikinghersen Dale- Gudbrand, som skal ha bodd og regjert her i Fronsbygdene..!
Dalegudbrand…?
Krusedull (eller noe slikt)
Fefor Høifjellshotell står selv som et eksempel på kraft, utholdenhet, og sterk identitet. Gjennom de mange svingninger og skiftninger i samfunn, økonomi, og trender - har Fefor bestått som et rent høyfjellshotell. Og stedets identitet underbygges og styrkes stadig. Vår historie som stedet hvor pionerer som Robert Scott, Bruce McCandless II, deltagere i Greenpeace Internationals ekspedisjoner m.fl. - valgte for oppkjøring til sine historiske bragder, befester Fefor som et sted hvor man virkelig kan samle krefter. Et slikt kraftsted vil vi selvfølgelig dele med alle! I skrivende stund (2013) er vi godt i gang med å etablere evenementer som skal bli til sterke tradisjoner for selvutvikling og kraftutfoldelse! Collage om kraft – håndbak – sterkmann – tennis – curling o.s.v.
Ønsket om å bringe; Historisk sus - den moderne tids komfort - og kraftfull identitet - videre til de kommende generasjoner, er det bærende element i all aktivitet og utvikling ved Fefor Høifjellshotell.